torsdag 26. august 2010

Lucy musefanger


Min lille Lucy er 3 år og i påsken hadde hun en walkabot. Har aldri vært så redd og lei meg...  Hun var borte i 8 dager, jeg var ute og lette etter henne og ropte på henne - uten resultat. Jeg gråt og trodde reven eller grevlingen hadde spist henne, at hun var påkjørt av av biler og traktorer, at hun var omkommet i en låve som brant ned her, osv...  (Da hun var 2 år, var hun borte i to dager.  Det var jo helt krise i seg selv.)

Men så endelig kom hun hjem, mager og dehydrert, skvetten og litt redd. Åh, men jeg var så LYKKELIG!!!  Vi koste masse, og jeg kjøpte våtfôr (som jeg må knuse for hun liker ikke storebiter), så hun skulle få i seg væske. Hun hadde ingen skader, heldigvis! Vi hadde en alvorsprat; for hun er tross alt bare 3 år, og hun kan ikke bare stikke av på den måten! 

Hver gang hun går ut sier jeg til henne at hun må passe seg for bilene, og at hun ikke må krangle med noen. Så måtte jeg jo legge til at hun skal KOMME HJEM.

Jeg har jo ikke den minste formening om hva hun drev med på walkabouten sin, men NOE har hun plukket opp, for jammen kom hun ikke hjem med en mus her i sommer! Og når jeg sier hjem, mener jeg INN i huset. Jeg trodde virkelig jeg hadde oppdratt henne bedre.. Hun har jo lekt med mus ute har jeg sett, men aldri tatt dem med inn. Så hun kom spankulerende inn gjennom verandadøren med musen i munnen. La den fint ned på gulvet i stua og var SÅ fornøyd. Jeg fikk helt hetta og sa i klartekst at jeg IKKE synes hun var flink jente, hun får IKKE komme hjem med mus! Og så sa jeg til henne at hun skulle ta med seg musen ut igjen, sikkert 11 ganger. Pekte og viste. Jeg sa også at jeg IKKE var stolt av henne. Hun bare så på meg. Skjønte ikke (eller ville ikke skjønne) hva jeg bar meg for. Heldigvis var Morten Skogmus helt død..

Jeg måtte hente noe å løfte opp Morten så jeg fikk kastet ham, men da trodde Lucy vi skulle leke med den! Hun er jo ikke riktig på en flekk!!! Jeg sa FY flere ganger, men hun vendte det døve øret til. Til slutt fikk jeg tatt musen ut og kastet den. Jeg sendte ut Lucy med de vanlige formaningene, men nå med enda en; IKKE ta med deg byttet hjem!

Jeg forguder den lille katten min og hun er meg svært kjær. Men der og da lurte jeg på hvorfor jeg ikke heller har gullfisk...


Takk for besøket!

Ha en fin dag, klem Camilla :)


1 kommentar:

  1. Hun ville jo bare vise fram hvor flink hun har vært jo... men som du sa... godt den var død... hehe :)

    SvarSlett